KAHS

Stress, usikkerhet, engstelse og immunforsvaret

01
apr

Skrevet av Fride Aasen, anbefalt lesning av KAHS.no

Livet til mange mennesker i Norge er i disse dager preget av usikkerhet og engstelse. Det kan være vanskelig å holde seg oppdatert på koronakrisen uten å la det påvirke oss følelsesmessig. Siden mange sitter hjemme og har mistet kontakt med kolleger, familie og venner, er det viktig å bruke tiden vi har til rådighet til å styrke oss selv så godt vi kan. Det er faktisk ganske mye vi kan gjøre.

Selv om det er for tidlig å konkludere med noe som helst angående hva det er som gjør at noen blir sykere enn andre, tror jeg vi kan enes om at jo bedre helse man har før man blir syk, jo lettere kommer man gjennom sykdommen.

Hva er stress?

Den kanadiske legen Dr. Hans Selye var den første forskeren som studerte kroppens reaksjon på stress. Allerede på 1930-tallet beskrev han hvordan kroppen tilpasser seg ytre belastning via tre faser:

  • alarmfasen
  • resistensfasen
  • utmattelsesfasen

I alarmfasen aktiveres det autonome nervesystemet og vår evne til å reagere på en stressende situasjon (fight or flight). Nervesystemet vårt produsere stresshormoner, noe kroppen trenger der og da for å beskytte seg. I neste fase, resistensfasen, aktiveres vår evne til å tilpasse oss for å kunne tåle belastningen. I resistensfasen kan vi merke at vi ikke har så god konsentrasjon, vi kan lettere være negative og oppleve at livskvaliteten vår føles redusert. Om dette varer over lang tid uten at vi får muligheten til å roe ned og avspenne, vil vi etter hvert ende opp i den tredje fasen – utmattelse (1).

Kroppen gjennomgår disse reaksjonsfasene enten det dreier seg om psykisk eller fysisk stress, bakterie- eller virusinfeksjon, usunn livsførsel, giftige kjemikalier eller bivirkning fra medisiner. Stress kan altså være enhver form for belastning kroppen og psyken vår opplever.

Fra alarm til utmattelse

Kroppen oppfatter stress som veldig energikrevende. Har stress vært en jevnlig gjest i livet vårt over lang tid, kan det være at kroppen vår ikke har energi til resistensfasen, men går rett fra alarmfasen over til utmattelsesfasen. Da har vi ingenting å gå på. I utmattelsesfasen er kroppens resurser brukt opp og sykdom utvikles derfor lett (1).

Immunforsvarets funksjon er energikrevende

Immunforsvaret krever mye energi for å fungere optimalt slik at det kan beskytte oss mot infeksjoner. I situasjoner hvor vi opplever trusler som smitte fra omgivelsene, trenger immunforsvaret all tilgjengelige kraft, blant annet fra næringsstoffer som gjør at immuncellene kan dannes og fungere effektivt. Da er det viktig at ikke kroppen samtidig har mange uhensiktsmessige behov, slik som å dempe stress.

Dr. Bruce Lipton billedliggjør dette på en måte som ikke kan misforstås: om immunforsvaret ditt bruker all sin energi på å bekjempe en infeksjon, tenk deg at du plutselig blir jaget av en løve. Tror du immuncellene dine vil fortsette å bekjempe infeksjonen? Eller vil kroppen sette all sin energi inn på å løpe fra løven?  Den kan nemlig ikke gjøre begge ting på en gang. Noe må prioriteres. Stress omdirigerer altså energien til å bekjempe det vi opplever som mest truende. Det er derfor alltid en god ting å kunne mestre stress om vi vil forebygge mot sykdom. Det er lurt å styrke kroppens evne til å tåle stress.

Psykonevroimmunologi

Uttrykket psykonevroimmunologi (PNI) ble brukt for første gang allerede i 1981 av forsker Robert Ader (psykolog). Han oppdaget at ikke bare nervesystemet, men også immunsystemet utsondret nevropeptider, spesielt endorfiner. Endorfiner er stoffer som gjør at vi føler oss vel og oppfatter mindre smerte.

PNI forklarer hvordan tanker og emosjoner påvirker den fysiske kroppen. Forskere har identifisert mange forskjellige virksomme stoffer som sender informasjon frem og tilbake mellom sinnet og kroppen. Det er spesielt nerve-, hormon- og immunsystem som er involvert i å sende informasjonssubstanser. Slik skapes det et psykosomatisk nettverk i organismen vår. Man kan i dag måle hvordan stress påvirker ulike type celler. Når man blir stresset, blokkeres kommunikasjonen mellom nerve-, hormon- og immunsystem. Det kan slik skapes en biokjemisk ubalanse i kroppen basert på stress (2).

Stress og fordøyelsen

Det er et nært og gjensidig forhold mellom psyke og fordøyelse. Fordøyelsen med sine tarmbakterier kan påvirke oss psykisk, og psyken kan påvirke fordøyelsen, både positivt og negativt. Tarmen kommuniserer med hjernen vår både gjennom nervesignaler, hormoner og nevrotransmittere. Over 90 % av signalstoffet serotonin dannes i tarmen (resten i hjernen). Serotonin er viktig for å regulere søvn og våkenhet, appetitt og humøret vårt (3,4).

Fordøyelsen er altså viktig for psyken vår, og derfor viktig for hvordan vi takler stress.

Tarmfloraen vår er også nøye knyttet til immunforsvaret vårt. Mellom 70 – 80 % av immuncellene befinner seg i tarmsystemet. Enkelte av de gode bakteriene i tarmen fungerer regulerende på immunsystemet ved å produsere betennelsesdempende stoffer. Immunsystemet vårt skal fungere når det blir angrepet, men ikke overreagere ved å danne for eksempel inflammasjoner. Akkurat som feber når vi får en virusinfeksjon. Feberen påvirker virus slik at de ikke blir så effektive i det å angripe cellene våre, og det er jo bra. Men om feberen stiger hurtig og høyt, kan vi bli sykere av det. Slik er det med flere av funksjonene i immunsystemet. Tarmbakteriene er med på å regulere dette, slik at immunforsvaret vårt er effektivt, men ikke overreagerer (5,6,7).

Man kan se hvor viktig det er å ha en balansert og sunn bakterieflora hvis man vil ha et sunt immunsystem som reagerer hensiktsmessig på trusler. Mikrobiotaen vår har blant annet disse funksjonene:

  • Produksjonen av næringsstoffer og antioksidanter (K-vitaminer og B-vitaminer)
  • Beskytter slimhinnene
  • Avbalanserer reaksjonene i immunsystemet
  • Hemmer sykdomsfremkallende mikroorganismer
  • Undertrykker produksjon av histamin
  • Fremmer vekst, reparasjon og regenerasjon

Forholdet mellom psyke og fordøyelse går begge veier. Forsøk viser at et høyt stressnivå kan påvirke blant annet permeabiliteten i tarmen, noe som kan forårsake lokal inflammasjon og det vi kaller lekk tarm. Stress påvirker altså kroppen vår negativt på mange forskjellige måter. Ved å hemme immunforsvaret og nervesystemet, vil også stress påvirke bakteriefloraen vår, som i sin tur påvirker immunforsvaret.

Det er derfor veldig viktig at vi mennesker lærer oss å forebygge helsen med ekstra tilskudd av næringsstoffer når vi går gjennom stressende perioder, i tillegg til å passe på fordøyelsen.

Hva kan vi gjøre for å minske stress?

  • Velg mat som er bra for de gode tarmbakteriene 
  • Velg naturlig og økologisk mat (mat med konserveringsmidler hemmer din egen bakterieflora)
  • Lær deg metoder for å slappe av: meditasjon, yoga og/eller pusteøvelser, som Harvard anbefaler (14), eller Tai chi, Qi gong eller andre øvelser som setter kropp og sinn i balanse
  • Få tilstrekkelig med frisk luft
  • Tren: gå på turer, gjør styrkeøvelser, få blodsirkulasjonen i gang
  • Sørg for å få tilstrekkelig med god søvn
  • Husk at kaffe og andre stimulanter også virker stressende for kroppen din

Urter som styrker nervesystemet

Noen urter som kan være ekstra gode ved stress er Ashwagandha, Schisandra og Tulsi.

Schisandra

Schisandra chinensis er først og fremst kjent for sin adaptogene virkning. Urteplanten virker generelt styrkende og sies å påvirke hver av de fem elementer innen kinesisk medisin. Schisandra chinensis virker som en tonic for spesielt nyrer og lever, lunger og hjertet. Planten balanserer også forholdet mellom disse organene og kan brukes når nyrene ikke mottar lungenes energi (tradisjonell kinesisk medisin) og det oppstår kronisk hoste eller astma. Den kan også brukes når nyrenes og hjertets energi ikke møtes – og forårsaker søvnløshet, irritabilitet, hjertebank og/eller nattesvette. Schisandra er en av de beste leverstimulerende urtene, og kan brukes ved regenerering og fornyelse av leverceller. Urteplanten er bra ved eksponering av miljøgifter, og i alle tilfeller hvor man trenger å stimulere leveren til å bryte ned giftstoffer (8,9,10).

Ashwaganda

Ashwaganda regnes også som en adaptogen urteplante, det vil si at den påvirker kroppens naturlige regulasjonssystem og styrker motstandskraften mot sykdom og stress. Den sies å virke både styrkende og beroligende. Dette gjør at den kan brukes ved et stort spekter av lidelser. Det latinske navnet Withania somnifera indikerer at planten har søvndyssende egenskaper. Urten har i flere hundre år blitt brukt som et middel for å oppnå fysisk og psykisk velvære, også ved søvnproblemer. Studier viser altså at Ashwaganda øker stamina, har nervecellebeskyttende egenskaper, bedrer hukommelsen, hemmer betennelser og minsker oksidativt stress og virker antireumatisk. Studier viser også at withanone hemmer antiinflammatoriske cytokiner som TNF alfa, IL-1 beta, IL-6 (stoffer som øker betennelse) m.fl. Siden den kan hemme utviklingen av betennelser, vil den være viktig i behandling av autoimmune lidelser (11).

Tulsi, hellig basilikum

Hellig basilikum (Tulsi), en slektning av vanlig basilikum, brukes mye innen Ayurveda for sin gode effekt på stress og uro da den sies å styrke og balansere evnen til stressmestring. Forskning viser at hellig basilikum inneholder stoffer (ocimumoside A og ocimumoside B) som har stressreduserende virkning i tillegg til å øke de kognitive egenskapene (4,5). Basilikum er kjent for å være bra ved en rekke lidelser, blant annet virker den svært slimløsende og er bra ved forkjølelser, sår hals og influensa (12,13).

Skrevet av Fride Aasen, lærer ved Fagskoleutdanning Biopati og Naturmedisinsk grunnutdanning

Kilder:

  1. Store norske leksikon: https://snl.no/stress
  2. Ronald Glaser and Janice K. Kiecolt-Glaser (2005): Stress-induced immune dysfunction: implications for health.
  3. EivindTorgersen, forskning.no (januar 2019): Mener tarmbakterier er koblet til depresjon. Folk med depresjon hadde mangel på tarmbakterier som kobles til livskvalitet.
  4. Vibeke Riiser-Larsen, forskning.no (januar 2019): Er «magefølelsen» tarmbakteriene dine som snakker til deg? Hjernen og tarmen kommuniserer med hverandre.
  5. Sidonia Fagarasan, Shimpei Kawamoto, Osami Kanagawa, and Keiichiro Suzuki (2010): Adaptive Immune Regulation in the Gut: T Cell–Dependent and T Cell–Independent IgA Synthesis.
  6. Eric M. Brown, Douglas J. Kenny, and Ramnik J. Xavier (2019): Gut Microbiota Regulation of T Cells During Inflammation and Autoimmunity.
  7. Ana Izcue, Janine L. Coombes, and Fiona Powrie (2009): Regulatory Lymphocytes and Intestinal Inflammation.
  8. Teeguarden, Ron (1994): Chinese tonic Herbs.
  9. Hyoung Joon Park et al. (2013): Schisandra chinensis Prevents Alcohol-Induced Fatty Liver Disease in Rats.
  10. NiCheng et al. (2010): Antioxidant and hepatoprotective effects of Schisandra chinensis pollen.
  11. Pandey, A. et al. (2018): Multifunctional neuroprotective effect of Withanone, a compound from Withania somnifera roots in alleviating cognitive dysfunction.
  12. Suneetha Sampath, S.C. Mahapatra, M.M. Padhi, Ratna Sharma and Anjana Talwar (2015): Holy basil (Ocimum sanctum Linn.) leaf extract enhances specific cognitive parameters in healthy adult volunteers: A placebo-controlled study.
  13. Deepika Singh, Prabir K. Chaudhuri (2018): A review on phytochemical and pharmacological properties of Holy basil (Ocimum sanctum L.)
  14. https://www.health.harvard.edu/blog/coping-with-coronavirus-anxiety-2020031219183